Python: Knappar
Denne oppgåva er ein del av oppgåvesamlinga "Programmering i micro-python" og byggjer vidare på Python: Bilete.
Me tilrår at du lastar ned og skriv koden din i mu editor når du jobbar med desse oppgåvene. Instruksjonar for korleis ein lastar ned Mu finn du på nettsida via linken.
Når Mu er installert kan du kople micro:biten din til datamaskinen via ein USB-kabel. Skriv koden din i editor-vindauget og trykk på “Flash”-knappen for å laste koden over på micro:biten. Dersom det ikkje fungerer, sørg for at micro:biten har dukka opp som ei USB-eining på datamaskinen din.
Introduksjon
Til no har me laga kode som får micro:bit-en til å gjere noko. Det kallar me output. Men me treng òg at micro:bit-en kan reagere på ulike handlingar. Det kallar me gjerne for input.
Skilnaden er enkel å hugse: input er det me sender inn til micro:bit-en og som den prosesserer, medan output er det micro:biten viser ut til verda.
Den mest åpenbare måten å gi input til micro:bit-en på er dei to knappane A og
B. Fyrste oppgåve er å finne ut korleis me kan få MicroPython til å registrere
at knappane blir trykka på.
Det er overraskande enkelt:
from microbit import *
sleep(10000)
display.scroll(str(button_a.get_presses()))
Det einaste dette skriptet gjer er å sove i ti tusen millisekund (med andre ord
10 sekund), og så scrolle så mange gonger du trykka knappen A over skjermen.
Det er det!
Trass i at det er eit veldig enkelt skript, så introduserer det eit par interessante idear.
-
sleep-funksjonen får micro:bit-en til å vente eit gitt antal millisekund. Viss du vil pause programmet ditt, så gjer du det slik. -
Det er eit objekt
button_asom let deg hente ut kor mange gonger den har blitt aktivert viaget_presses-metoden.
Sidan get_presses gir ein numerisk verdi, og display.scroll berre viser
tekst, så må me konvertere den numeriske verdien til ein tekststreng. Me gjer
det med str-funksjonen (namnet er kort for string som kanskje gjer det
enklare å hugse).
Den tredje linja er litt som ein lauk - den har fleire lag. Viss du tenker på
parentesane som laga på lauken vil du leggje merke til at display.scrolll
inneheldt str som igjen inneheldt button_a.get_presses. Python startar å
skrelle lauken innanfrå og ut. I klartekst startar den altså med dei inste
parantesane og går utover. Det kallar me gjerne for nesting av funksjonar.
La oss late som du har trykka knappen 10 gonger. Her er korleis Python tolkar det som skjer på den tredje linja:
Python les heile linja og hentar ut verdien frå get_presses:
display.scroll(str(button_a.get_presses()))
No som Python veit kor mange knappetrykk som har skjedd, så kan den konvertere den numeriske verdien til ein tekststreng.
display.scroll(str(10))
Endeleg veit Python kva som skal rulle over skjermen:
display.scroll("10")
Handlingsløkker
Ofte treng du at programmet ditt skal vente på at noko skal skje. For å gjere
det kan du få ein liten bit kode til å køyre om att og om att, og reagere på
ulike input - til dømes at du trykkar på A.
Slike kodesnuttar kallar me while-løkker. I Python kan du lage dei ved å
bruke while for å sjekke om noko er sant, og viss det er det blir ei
kodeblokk (innmaten i løkka) køyrt. Viss det ikkje er sant, så bryt den ut av
løkka, og fortset med reisten av programmet.
Python gjer det enkelt å definere kodeblokker. Si at me har ei hugseliste skrive på papir. Den kan sjå om lag slik ut:
Handle
Reingjere takrenna
Klyppe plena
Viss me vil gjere hugselista meir detaljert, så kan den bli utvida slik:
Handling:
Egg
Bacon
Tomater
Reingjere takrenna:
Låne stige frå naboen
Finne hanskar og plastpose
Returnere stige til naboen
Klyppe plena:
Tømme grasklypparen når den er full
Sjekke drivstoffnivå til grasklypparen
Det er åpenbart at hovudoppgåvene er brotne ned til mindre oppgåver med
innrykk (indented) under hovudoppgåvene. Slik at Egg, Bacon og Tomater
åpenbart er kopla til Handling. Ved å bruke innrykk blir det enklare å få
oversikt, og me kan enklare sjå samanhengen mellom ulike oppgåver.
Dette kallast nesting. Me kan bruke nesting til å definere ei kodeblokk som følgjer:
from microbit import *
while running_time() < 10000:
display.show(Image.ASLEEP)
display.show(Image.SURPRISED)
Funksjonen running_time returnerer antal millisekund sidan micro:bit-en vart
starta.
Linja while running_time() < 10000: sjekkar om tida er mindre enn ti tusen
millisekund (ti sekund). Viss den er det, så visast Image.ASLEEP. Merk korleis
dette er rykka inn under while-løkka akkurat som i hugselista vår.
Det er klart at viss køyretida er større enn eller lik 10000 millisekund, så vil
skjermen vise Image.SURPRISED. Kvifor? Fordi vilkåret til while-løkka er
usant (running_time er ikkje lengre < 10000). I det tilfellet er løkka
ferdig, og programmet vil fortsetje under while-løkka si kodeblokk.
Handtering av løkker
Viss me vil at MicroPython skal reagere på eit knappetrykk bør me plassere den
i ei løkke som går evig og sjekke om knappen is_pressed.
Å lage ei løkke som går for alltid er enkelt:
while True
# gjer noko
Hugs at while sjekkar om noko er sant (True) for å finne ut om den skal
køyre kodeblokka eller ikkje. Det er åpenbart at True alltid er sant, så
dermed har du laga ei evig løkke!
La oss lage eit veldig enkelt elektronisk kjæledyr. Den er alltid trist viss du
ikkje trykkar A. Viss du trykkar B så døyr dyret. (Eg innser at dette ikkje
er eit veldig hyggeleg spel, så kanskje du kan klare å forbetre det).
from microbit import *
while True:
if button_a.is_pressed():
display.show(Image.HAPPY)
elif button_b.is_pressed():
display.show(Image.SKULL)
sleep(1000)
break
else:
display.show(Image.SAD)
display.clear()
Ser du korleis me sjekkar kva knappar som blir trykt? Me brukte if, elif
(kort for "else if") og else. Desse kallast for vilkår og virkar som
følgjer:
if noko is True:
# gjer ein ting
elif ein annan ting is True:
# gjer ein annan ting
else:
# gjer endå ein ny ting.
Dette er veldig likt engelsk!
Metoden is_pressed produserer berre to resultat: True eller False. Når du
heldt inne knappen returnerer den True, elles returnerer den False. Koden
over seier det følgjande på norsk: "For evig og alltid, viss A blir trykt vis
eit smilande ansikt, viss B blir trykt vis ein hovudskalle i 1 sekund og bryt
deretter løkka, elles vis eit trist ansikt". Me bryt ut av løkka (stoppar
programmet frå å køyre for alltid) ved å bruke break.
Lag spelet mindre tragisk
Kan du tenke på måtar å gjere spelet mindre tragisk på? Korleis kan du sjekke om begge knappane er trykka ned samstundes?
Hint: Python har and, or og not - logiske operatorar for å sjekke fleire
logiske påstandar samstundes (ting som anten er True eller False).
Neste oppgåve i samlinga er Python: Tilfeldig. Klikk vidare for å halde fram gjennom samlinga.