Nivå 1Personvern og aldersgrenser

Åpne på mobilen

Skann koden med kameraet på mobilen. Avkrysningene dine blir med.

Introduksjon

Det du skriver til en KI-tjeneste, sendes til et selskap. Det kan bli lagret, lest av ansatte eller brukt til å trene nye modeller. Mange tjenester har også en aldersgrense i vilkårene sine. Barna i kodeklubben er ofte under den.

I denne oppgaven finner du ut hva som gjelder for tjenestene klubben kan komme borti. Gjør den gjerne sammen med de andre veilederne.

Steg 1: Sjekk aldersgrensen

Aldersgrensen står i vilkårene til hver tjeneste, ofte kalt Terms of Use, Terms of Service eller brukervilkår. Noen tjenester har 13 år som grense, ofte med krav om samtykke fra foreldre. Andre har 18 år. Vilkårene endres, og de kan være ulike for privatpersoner og skoler.

Ikke stol på hva noen har sagt, eller hva en KI svarer. Les vilkårene selv.

Sjekkliste

Tips

Skriv datoen ved siden av det du fant. Da vet dere når det er på tide å sjekke igjen. Et halvt år er et greit intervall.

Steg 2: Hva skal aldri inn i en KI?

Uansett alder: noen ting skal ikke skrives inn i en KI-tjeneste. Det gjelder både for elever og veiledere.

Sjekkliste

Tips

Øv elevene på å lage eksempler uten ekte navn. "Lag et spill der Spiller 1 og Spiller 2 konkurrerer" virker like godt som å bruke navnet til bestevennen.

Steg 3: Skolekontoer og hva som er godkjent

Mange kodeklubber holder til på en skole, et bibliotek eller i kommunens lokaler. Elevene logger kanskje inn med skolekontoen sin. Da gjelder ofte skolens og kommunens regler, ikke bare tjenestens.

Sjekkliste

Test prosjektet

Steg 4: Snakk med foreldrene

Foreldrene bestemmer mye av hva barna gjør hjemme. Det er lurt at de vet hva klubben mener om KI.

Sjekkliste

Utfordring

Lag en kort oversikt, på én side, over det dere har funnet ut i denne oppgaven. Den er nyttig når nye veiledere begynner i klubben, og når dere lager klubbens KI-regel i neste oppgave.

Steg 5: Til deg som veileder

Dette er det eleven opplever

For barn er en KI-chat en samtalepartner, ikke et selskap som lagrer data. Mange skriver til den som til en venn, og forteller ting de ikke ville fortalt en fremmed.

Det er ikke nødvendig å skremme. Det holder å si det enkelt: "Det du skriver, leser et selskap. Skriv ingenting du ikke ville hengt opp på veggen her." Og når elevene vet at regelen gjelder for de voksne også, er det lettere å følge den.